Kjenner du en med hørselstap?

Er du i familie med, venn eller kollega til en hørselshemmet? Eller kanskje nabo? Opplever du at hørselstapet påvirker kommunikasjonen dere har? Ikke så rart, siden hørselstap og hørselsforstyrrelser gjør at det blir vanskeligere å oppfatte talespråk. Kanskje opplever du ikke dette? Mange hørselshemmede synes det er vanskelig å vise når de ikke hører hva du sier, og skjuler det kanskje for deg.

Kanskje har den hørselshemmede høreapparater eller cochlea implantat. Kan de ikke da bare skru opp lyden? Jo, hvis lydkvaliteten de fikk var lik lyden du hører, men bare svakere, så kunne de jo kanskje gjort det. Utfordringen er bare at for de aller fleste hørselshemmede, så blir ikke bare lyden svakere, men lydkvaliteten blir også dårligere og kan høres forvrengt. Hørselstekniske hjelpemidler prøver å kompensere for dette, men klarer det bare til en viss grad. I praksis betyr det at der er en grense for hvor mye hjelp apparatene gir. Der er også en grense for når lyd oppleves ubehagelig høy. Sterkere lyd gir ikke nødvendigvis bedre hørsel. Det er jo heller ikke slik at sterkere brilleglass nødvendigvis gir bedre syn, er det vel? Det avhenger av hva slags synsproblem du har. Har du prøvd briller som er for sterke for ditt syn? Var de til hjelp? For å få normalt syn, må briller kunne tilpasses perfekt til akkurat din synsforstyrrelse. Kan de ikke det, får du ikke normalt syn. Slik er det også med høreapparater ved hørselstap og hørselsforstyrrelser. Men i motsetning til briller som for de fleste av oss kan tilpasses tilnærmet perfekt og gi oss normalt syn, så kan høreapparater ikke gi hørselshemmede normal hørsel tilbake.

Sterkere lyd gir ikke nødvendigvis bedre hørsel.

Mange som får hørselstap opplever at det de tidligere utmerket godt klarte selv, og fortsatt ønsker å klare selv, nå blir noe de trenger hjelp til. De trenger hjelp til å høre. De trenger hjelp av deg. Det er ingen enkel erkjennelse, og mange strever med å be om denne hjelpen. Det er vanlig å prøve å skjule når de ikke hører hva som blir sagt, fordi ubehaget ved å be om gjentagelse når de ikke hører, kan være stort. Særlig dersom de allerede har bedt om gjentagelse av noe de ikke oppfattet, både en, to og kanskje tre ganger. Hva hvis de fortsatt ikke hører hva som blir sagt? Skal de be deg gjenta for fjerde gang? Situasjonen er vanskelig. Både for den hørselshemmede og for deg. Hva kan du som samtalepartner egentlig gjøre?

Her kommer godt nytt! Du kan gjøre mye med lite.

Den hørselshemmede gjør allerede mye. Ut av et mangelfullt og annerledes lydbilde hyperkonsentrerer den hørselshemmede seg for å prøve å fylle ut tomrommene vedkommende ikke hører. Det krever at mens du fortsetter å snakke, så må denne personen holde et mangelfullt lydbilde fast i hukommelsen samtidig som man gjetter seg frem til hva som sannsynligvis ble sagt.

Du kan gjøre mye med lite.

For å gjøre denne jobben mest mulig kvalifisert, prøver den hørselshemmede å munnavlese deg. Noen av lydene er mulig å skille mellom ved å se på munnen din, men langt fra alle.

# Tips 1: Opprett blikk-kontakt med den hørselshemmede FØR du begynner å snakke, og la denne ha mulighet til å se munnen/ansiktet under hele samtalen. Du kan godt kalle munnavlesning for ekstremsport med usikkert utfall. Krevende, og med potensiell høy skaderisiko (feil-gjetning). Men likevel er det å kunne se munnen og ansiktet ditt under hele samtalen, det viktigste suksesskriteriet flest hørselshemmede i mitt arbeid rapporterer. For å finne ut av om feil-gjetning har skjedd, vil den hørselshemmede gjerne prøve å avlese kroppsspråket ditt for å sjekke om vedkommende responderer riktig/passende på det du sier. Med et mangelfullt og kanskje forvrengt lydbilde, vil mange hørselshemmede stole mer på sin evne til å gjette, enn på sin hørsel.

Lydbildet for den hørselshemmede er mangelfullt, og bruddstykker som bare delvis gir mening må holdes fast i hukommelsen mens nye bruddstykker av språklyder sendes fra øret til hjernen. Hjernen til den hørselshemmede jobber da på høygir for å komplettere det mangelfulle språklydbildet med noe som i sum kan gi mening ut fra konteksten det er blitt sagt i. Det er logisk at dette tar tid. Samtidig som dette hjernearbeidet pågår, fortsetter kanskje talestrømmen fra deg. Da forstår du kanskje bakgrunnen for

#Tips 2: Snakk gjerne litt rolig og tydelig. Det hjelper ikke med overdrevet langsom, høy eller tydelig tale, men du kan godt være bevisst på at du ikke snakker for fort, lavt, utydelig eller med mat/tyggis i munnen. For hørselshemmede bruker ekstra hjernekapasitet, når de skal forstå hva du sier. Dette arbeidet tar litt tid, så ved rolig og tydelig tale, får den hørselshemmede den nødvendige tiden dette krever. I tillegg vil tydelig tale bidra til at lydene som den hørselshemmede hører, blir mindre mangelfulle. Da spares verdifull energi. Høreprosenten går opp og gjetteprosenten ned. Å gjette seg gjennom en samtale er slitsomt.

Kanskje det kan være lettere å forstå hva et mangelfullt lydbilde betyr i praksis ved å prøve å lese dette (dansk)?

Ser du at det er skrift, men at det er vanskelig å se HVA som er skrevet? På samme måte kan det være for hørselshemmede. De hører gjerne at du snakker, men strever med å høre HVA du sier. Logisk! Lydbildet de hører mangler jo deler av språklydene, slik du mangler deler av bokstavene i teksten over.

Merker du at du ikke klarer å forstå teksten over like raskt som når du vanligvis leser? Trenger du tid på å fylle inn tomrommene? Øker du konsentrasjonen? Hva skjer med oppmerksomheten og fokuset ditt når du prøver å forstå teksten? Vil det hjelpe om du får nøyaktig samme tekstbilde med større bokstaver og fetere skrift (skru opp lyden på høreapparatene)? Hvorfor ikke? Hva vil en lang slik tekst gjøre med energien din jo lengre ut i teksten du kommer (jo lengre utover «høredagen» det er)? Og hva skjer med konsentrasjonen da? Med gleden over lesestoffet (samtalen), og din mulighet til å forstå fortsettelsen? Har du allerede glemt hvordan den mangelfulle teksten så ut? Var det vanskelig å holde den fast i hukommelsen din når den ikke helt ga mening? Det skrevne ord har noen fordeler fremfor det talte: Vi kan gå tilbake i teksten når vi glemmer……. Ta en titt på den igjen før du leser videre:

Kan det være at du trenger flere pauser enn du normalt gjør, dersom du skal lese en lang, eller mange korte/lange, slike tekster i løpet av en dag? Vil det å sette seg ned med en avis full av slik skrift være en god pause (skravle i rom med mange mennesker som snakker)? Hvordan skal du i en slik situasjon best ivareta en sunn energibalanse og helse? Kan det være at du må gjøre mindre av noe du gjorde mye av før? Kan det også være at du gjør omprioriteringene fordi du må, ikke fordi du vil? Kan det være at du trenger hjelp for at det skal bli lettere å lese teksten (høre samtalen)? Det mangelfulle tekstbildet over er noe de aller fleste hørselshemmede jeg møter, kjenner seg igjen i når jeg viser det til dem. Hvor ofte de opplever samtaler slik varierer både med hørselstap, livssituasjon og andre forhold. Jeg skriver om dette fordi jeg har erfart at veien til å gjøre andre kommunikasjonskompetente i møte med hørselshemmede, går gjennom kunnskap, forståelse og åpenhet.

Hvis kommunikasjon med hørselshemmede skal fungere, trenger vi å hjelpe hverandre til felles beste. Det krever noe både av den hørselshemmede og denne sine samtalepartnere. Kommunikasjon handler i hverdagen om å dele fellesskap med hverandre på ulike måter. Når hørselshemmede hjelper deg ved å tørre å fortelle deg hva du kan gjøre for å hjelpe dem til å høre deg bedre, og når du følger opp med å faktisk gjøre dette, da hjelper du dem. Slik hjelper dere hverandre til felles beste. Som to tette tannhjul som trekker i samme retning på veien der samtalen er reisen, og reisen er målet. For reisen, samtalen, er det som knytter dere sammen og skaper fellesskap og tilhørighet. Det er et felles ønske og behov dere har: en kommunikasjon som fungerer best mulig. Dele fellesskap med hverandre.

Hvis jeg ønsker å dele noe med deg, men det du oppfatter er dette:

Vil det hjelpe dersom jeg fyller inn noen av tomrommene slik at en større del av teksten blir synlig (gjennom blikk-kontakt/synlig munn og ansikt gjør samtalen mer hørbar #1)?

Kan det være hjelpsomt å også gi deg litt tid til å tenke (snakke litt rolig og tydelig #2)?

Disse to tipsene kommer først når jeg som audiopedagog spør hørselshemmede hva som er det aller viktigste andre kan gjøre for å hjelpe dem til å høre bedre. Jeg er også selv hørselshemmet og kan personlig skrive under på at det er gode og virksomme tips.

Ønsker du å gjøre mer for å få kommunikasjonen til å gli best mulig?

#Tips 3: Fjern hvis mulig/reduser samtidige lydkilder. Det du oppfatter som bakgrunnstøy og som ligger bak stemmen du lytter til, oppfattes av hørselshemmede ofte som forgrunnstøy som ligger foran og over stemmen de prøver å lytte til. Derfor opplever du også at når du snakker med hørselshemmede i noen situasjoner så ser det ut til at de hører godt (rolige lydomgivelser), mens i andre situasjoner hører de deg mye dårligere (selskap, trafikk, bil, TV står på, etc). Er dere en liten gruppe som sitter og snakker sammen, er det en utrolig stor hjelp dersom en snakker av gangen (og ikke TV eller musikk står på samtidig).

# Tips 4: Bruk evt. samtaleforsterker. Hvis den hørselshemmede har ekstra hørselsutstyr som f.eks. en mikrofon du kan ha på deg, er det fint om du viser positiv vilje og «null stress-holdning» til å bruke dette. Poenget med slikt ekstra utstyr er å sørge for at en større del av språklydene du sier blir mulig for den hørselshemmede å høre.

# Tips 5: Sørg for gode lysforhold. Husk at mye av hørselsoppfatningen til den det gjelder går via synet.

#Tips 6: Hvis den hørselshemmede er komfortabel med det, kan du gjerne spørre vedkommende hva som er til hjelp.

# Tips 7: Å høre med hørselstap er mentalt energikrevende. Vit at behovet for å hvile fra å tolke lyder er legitimt og viktig å respektere for å beholde en sunn energibalanse og god helse. Å tåle at man trenger disse hvilepausene, er en viktig mestringsstrategi for å håndtere et liv med hørselstap. Det kan bety at noen aktiviteter blir bort- eller nedprioritert.

Hørselshemmede er akkurat som deg. De ønsker ikke å be andre om hjelp. De ønsker heller ikke å trenge hjelpen. Ønsker ikke å ta plass, skille seg ut eller føle at de er til bry. «Jeg vil ikke være til bry,» er kanskje den setningen jeg som audiopedagog hører oftest i mine samtaler med hørselshemmede. Så hvis de likevel ber om hjelp, enten det er i form av bestemt plassering rundt et bord, bruk av mikrofon, at du ser på dem under samtalen og snakker litt rolig og tydelig, at de ønsker å ta med tolk eller ber om andre former for hjelp – så husk og vit at de gjør det fordi du er viktig for dem. De ønsker å dele fellesskap med deg. Det du sier er så viktig for dem at de velger å tåle det ubehaget det er å be om, og å ta imot hjelpen de ikke ønsker at de trenger. Du er en person de ønsker å dele fellesskap med, eller lære noe av. Ved bedre å oppfatte hva du sier, gis de mulighet til å vise deg at de bryr seg om deg og det du forteller, gjennom å være en interessert samtalepartner. Og da må de tåle å be om hjelp, og å ta imot din hjelp. Vil du hjelpe?

….de gjør det fordi du er viktig for dem.

Jeg gjentar de to viktigste tipsene til slutt, så kan du lese innlegget en gang til hvis du vil repetere de andre tipsene også.

# Tips 1: Opprett blikk-kontakt med den hørselshemmede FØR du begynner å snakke, og la denne ha mulighet til å se munnen/ansiktet under hele samtalen.

#Tips 2: Snakk gjerne litt rolig og tydelig.