Audiopedagogen som personlig kommunikasjonstrener

Når mennesker får diagnostisert et hørselstap hos øre-nese-hals-spesialist, begynner de gjerne på en reise med ønske om bedre livskvalitet og bedre kommunikasjonsmestring. Ofte vil et hørselstap blant annet resultere i at man får utdelt og tilpasset hørselsteknisk hjelpemiddel av audiograf, som for eksempel høreapparater.

Disse kan bli til god hjelp for mange, men vi ser også at mange sliter så kraftig med disse at de velger å ikke bruke dem eller fortsetter å isolere seg fra aktiviteter de egentlig ønsker å være del av. Å få psykiske vansker som resultat er heller ikke uvanlig. Mange føler seg ensomme. Og det er ikke det minste rart, for å få et hørselstap innebærer at dine kommunikasjonsmuligheter slik du kanskje er vant til, blir endret. Når kommunikasjon er helt sentralt i alle relasjoner, som i familien, på jobben og på fritiden, er det naturlig at mange opplever et hørselstap som en tilstand med stor påvirkning på livskvaliteten.

Når du som har hørselstap får høreapparater, gir dette deg et nytt lydbilde som kan være vanskelig å bli vant til og fortrolig med. For noen forløper denne prosessen relativt smertefritt og de opplever raskt god forbedring av livskvaliteten gjennom bedre kommunikasjonsmestring. Som audiopedagog erfarer jeg imidlertid at mange synes denne prosessen er vanskelig. Veiledning i tilvenningsprosessen og lyttetrening med høreapparater kan gi god hjelp og bedre mestring. For mange kan det også være vanskelig å akseptere at høreapparatet ikke gir deg fullgod hørsel slik normalthørende har. Kanskje opplever du til og med at hørselstapet blir stadig dårligere, og må forholde deg til både stadig endrede rammebetingelser knyttet til kommunikasjon og et lydbilde som oppleves å være i endring «hele tiden». Med den store forekomsten av hørselstap vi har i befolkningen, opplever hørselsentralene et stort pasienttrykk og deres mulighet for tidkrevende tett oppfølging over tid er begrenset. Det er her audiopedagogen kommer inn og kan gi god hjelp, slik at nytte-effekten av jobben legespesialisten og audiografen gjør blir maksimert og fører til størst mulig kommunikasjonsmestring og best mulig livskvalitet for den hørselshemmede. Audiopedagogen er ekspert på oppfølging av hørselshemmede og har andre rammebetingelser for utførelsen av arbeidet som gjør dette mulig.

I audiopedagogisk behandling utforsker vi både hvilke begrensninger hørselstapet gir, og hvilke positive muligheter som finnes for å redusere eller eliminere de opplevde begrensningene. Det handler om mye mer enn å få utdelt og godt tilpasset et høreapparat. En nybegynner med høreapparat kan for eksempel lett tenke at «nå må jeg da kunne høre hva som blir sagt i lunsjen på jobben». Eller: «Nå må vel middagsselskapene gå bra?» Men faktum er at dette fortsatt kan vise seg å bli en utfordring. Og hva gjør man da?

Kanskje kan vi se på audiopedagogen som en personlig trener? Og den hørselshemmede som en kommunikasjonsutøver slik idrettsfolk er idrettsutøvere?

En del av arbeidet vi gjør i audiopedagogisk oppfølging er å jobbe med å skille mellom det du kan gjøre noe med, og det du ikke kan endre. Da trenger du kunnskap om hørselstap, konsekvenser og til og med om hvordan akustikk og lysforhold påvirker din taleoppfattelse. Dine omgivelser kan også trenge et kompetanseløft om hva et hørselstap innebærer. Aksept av hørselstapets begrensninger er viktig. Men det stopper ikke der. For like viktig er det å sjekke ut om man bruker de positive mulighetene for problemløsning som finnes, og – dette er viktig – å trene på å bruke disse mulighetene. Her er det som regel flere forhold som må utforskes og trenes på. Derfor er det veldig fint at når du får innvilget audiopedagogisk behandling, så gis det i første omgang tilslag om 25 timer. Min erfaring er at mange hørselshemmede ikke er klar over hvor mange muligheter som finnes for bedre kommunikasjonsmestring under ulike forhold. Her er det mye å hente.

«Audiopedagogisk behandling» innebærer ikke at hørselshemmede kan komme til meg og bli «behandlet» på en slik måte at jeg som audiopedagog er aktiv og får deg som hørselshemmet til å innordne deg noen prosedyrer som gjør at du får god taleoppfattelse. Å gå i audiopedagogisk «behandling» krever tvert i mot aktiv innsats fra den hørselshemmede. Både mentalt og praktisk. Kanskje kan vi bedre se på audiopedagogen som en personlig trener? Og den hørselshemmede som en kommunikasjonsutøver slik idrettsfolk er idrettsutøvere? Målet med den audiopedagogiske oppfølgingen er at du som kommunikasjonsutøver skal utnytte ditt potensiale best mulig til å nå dine mål. Akkurat som hos idrettsutøvere, vil det kreve noe av deg. Du trenger kunnskap, veiledning, støtte, kanskje ekstra teknisk utstyr m.m. Og mest av alt, må du utforske i praksis ulike muligheter slik at du finner ut hva som kan få deg i mål. Så må du trene på dette, bli trygg og sterk. Omsette ny kunnskap til nye ferdigheter gjennom øvelse. Med mestring kommer både tryggheten og styrken, slik at dette blir lettere og lettere.

Jeg kan ikke love at du ved hjelp av audiopedagogisk behandling oppnår alt du ønsker deg knyttet til kommunikasjon. Men jeg kan love at vi definerer noen positive mål som du synes er viktige for deg og din livskvalitet, og som vi anser som realistiske. Jeg kan love deg et likeverdig team-work, der jeg som din audiopedagogiske behandler (trener) gir deg kunnskap, samtale, veiledning, støtte og treningsoppgaver som hjelper deg til å nå dine mål. Kommunikasjonsutøveren, det er deg. Den mentale og praktiske treningen som kan få deg i mål, er det du som må gjøre. I et balansert velspill mellom trening og hvile, bygger vi stein for stein.