Er hverdagslige lyder plagsomt eller vondt for deg? Opplever du at enkelte lyder andre synes er normale, for deg er sterke og ubehagelige? Påvirker dette livet ditt? Lydømfintlighet kan ha stor påvirkning på hverdagslivet både sosialt, i arbeid, utdanning og fritid. Lydømfintlighet kan for de fleste behandles, slik at den enten blir normalisert, eller redusert og lettere å leve godt med.

Hørselen vår er en sans som påvirker vår mulighet for å delta i sosialt, talespråklig samspill. At et hørselstap påvirker talespråklig kommunikasjon forstår de fleste. Men også lydømfintlighet, hvor man opplever at hverdagslige lyder er for sterke/plagsomme, kan ha stor påvirkning på kommunikasjon og livsutfoldelse. Behandling av hyperakusis  hos Vestfold Hørsel og Kommunikasjon sin audiopedagog, dekkes av HELFO etter henvisning.

Gjennom ørene våre blir mekaniske lydbølger transportert til det indre øret. Her omdannes den mekaniske energien til elektriske nerveimpulser. Disse videresendes via hørselsnerven til hjernestammen, og videre gjennom ulike hjernenivåer opp til hørselbanens endestasjon, hørecortex. På denne veien bearbeides, forsterkes og dempes lydmønstrene etter påvirkning fra andre hjerneområder. Først når lydmønstrene når hjernens primære hørselssenter i hørselbanens endestasjon, hørecortex, oppfatter vi lyden. På hørselbanens «reise» opp mot bevisst lydoppfatning, kan der skje prosesser som gir lydømfintlighet. Lyder som de fleste oppfatter som normale, blir da for sterke og/eller plagsomme for den som er rammet.

Det finnes ulike former for lydømfintlighet. Du har kanskje hørt om hyperakusis, misofoni og fonofobi? Dette sees på som underbetegnelser av lydømfintlighet, også kalt «nedsatt lydtoleranse» eller «unormal lydoppfatning». Det er ulik behandling av de ulike tilstandene, som også kan opptre samtidig, slik at grundig diagnostisk kartlegging av din tilstand er avgjørende for behandlingsvalg og dens resultat. Denne kartleggingen kan audiopedagog med kompetanse på hyperakusis gjøre etter henvisning fra ØNH-spesialist/fastlege.

  • Hyperakusis handler om oppfatning av og reaksjoner på lydstyrke og toneområde (fra bass til diskant), uavhengig av lydens betydning og i hvilken sammenheng lyden blir presentert. Hyperakusis er et resultat av en unormal forsterkning i hørselsystemet, en sensitivisering. Behandlingen retter seg inn på å redusere den unormale forsterkningen, desensitivisering, slik at lyders styrkeoppfatning normaliseres.
  • Misofoni er ikke avhengig av lydstyrke eller toneområde, men av lydens mønster og mening. Eksempler kan være spiselyder, pustelyder, snufsing, klikkelyder, rennende vann, stemmer m.m. Ved misofoni har der skjedd en ufrivillig og ubevisst nervekobling mellom samtidige hørselsinntrykk og følelser/stress. Denne nervekoblingen gir unormalt sterk og automatisk stressaktivering i nervesystemet. Den rammede opplever lyden(e) både som sterkt plagsom og høy. Den ufrivillige koblingen som har skjedd i hjernen, er ikke viljestyrt. Mange med misofoni blir misforstått av omgivelsene og bærer i tillegg på stor skyldfølelse. Men tilstanden er ubevisst etablert i hjernen til den rammede, uten dennes kontroll, ønske eller viten. Det er like umulig for en med misofoni å ikke reagere med automatiske stressreaksjoner, som det er for de fleste av oss å ikke reagere med økt blodtrykk og puls hvis vi får en giftfri tarantella i hånda fra Oslo Reptilpark. Stressaktiveringen vi da opplever i kroppen skjer selv om vi vet at tarantellaen ikke er farlig, og vi klarer ikke styre kroppens respons på synet av og følelsen av edderkoppen i hånda. Tilsvarende når det gjelder misofoni, blir kraftige stressreaksjoner iverksatt i kroppen ufrivillig og utenfor personens kontroll som respons på bestemte lyder, ofte til stor frustrasjon. Behandlingen ved misofoni, retter seg inn mot å svekke ufrivillig etablerte nervekoblinger knyttet til disse bestemte lydene, samtidig som det legges til rette for dannelse av nye hensiktsmessige nervekoblinger som ikke aktiverer stress som respons på de samme lydene. Dette er fullt mulig, og vellykket behandling innebærer at lyden ikke lenger aktiverer uhensiktsmessig stress, oppleves som unormalt sterk eller plagsom. Tidligere rammede livsaktiviteter kan da tas tilbake, og oppmerksomheten blir fri til kommunikasjon og sosialt samspill med omgivelsene.
  • Fonofobi er en sterkere variant av misofoni, hvor angst og frykt for lyd er dominerende. Behandlingen bygger i hovedsak på samme prinsipper som for misofoni, med ekstra fokus på å redusere lydfrykten.

Opplever du at dette/noe av dette gjelder deg, kan du be om henvisning fra fastlege/ørespesialist til audiopedagog for behandling av din lydømfintlighet/unormale lydoppfatning/hyperakusis. Det anbefales at du først får medisinsk og audiologisk utredning hos øre-nese-hals-spesialist (ØNH). Henvisning og utredningsresultater, sendes til:

Vestfold Hørsel og Kommunikasjon
Frederik Stangs gate 1
3160 Stokke

HenvisningHenvisning til spesialistCreated with Sketch.
ArtiklerNår lyd gjør vondt (spesielt om autisme og nedsatt lydtoleranse)Created with Sketch.MisofoniCreated with Sketch.
Hvem er dette for?
Barn og voksne med nedsatt lydtoleranse (hyperakusis, misofoni, fonofobi, lydømfintlighet).

Henvisningsdiagnose hyperakusis eller annen unormal lydoppfatning.

Prisinformasjon
Behandling dekkes av HELFO etter henvisning.
Avbestilling senere enn kl 11 virkedagen før/manglende oppmøte belastes pasienten etter HELFOs takst (p.t. 1139,- pr time)
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Levert av TANKEN BAK